Nå er vi ferdig pyntet og klare til nyttårsfeiring! Vi skal vere hos min svigerfar denne nyttårsaften, det blir koselig det!
Lillegutt forstår nok ikke så mye av hva som skjer i år, han kommer sikkert til å sove seg gjennom det meste, slik som på julaften.  


Dårlig webkamera bilde!

 

Et av mine mål for nyåret er å komme i form igjen. Jeg skal begynne å trene igjen og de ekstra kiloene fra graviditeten skal bort. Ellers har jeg ikke så mye mere ønsker for nyåret.


Da gjennstår det bare å ønske alle sammen et GODT NYTTÅR :) 






En liten sniktitt fra bildene som ble tatt hos fotografen. Nydelige lillegullet mitt<3
Han var 8 dager gammel da bildene ble tatt 




I dag var jeg og Sebastian Nicolai på vår første trilletur sammen. Jeg bestemte meg for å trille nedover til sentrum siden vi likevell skulle dit en tur og fikse et par småting. Vi var veldig heldige når vi gikk nedover, det var jo overskyet så hallveis fryktet jeg at det kom til å begynne å regne. Men det var bare litt smådråper heldigvis.

Flaks min kjære kom med bil til Amfi slik at vi kunne kjøre hjem igjen, for da regnet det mye mere. Tror nok jeg hadde blitt gjennomvåt om jeg skulle trillet hjem igjen. Det er tross alt et lite stykke.

Nå sitter jeg og spiller facebook spill, min lille avhengighet. Min kjære spiller Battlefield 3 på playstationen. Han har gått og mast om det spillet siden det kom ut, så da fikk han det i julegave, fra Sebastian Nicolai :)

Katten er forresten sykt sjalu og masete for tiden. Noe som er forståelig såklart, han får jo ikke like mye kos nå som Sebastian Nicolai er kommet i hus. Det som irriterer meg er at han alltid skal hoppe opp i sofaen til meg, spesielt når jeg skal gi mat til Sebastian Nicolai. Selv om Øystein sitter helt alene i den andre sofaen er det alltid meg den katten hopper opp til. Om jeg gir han til Øystein slik at han kan kose med han så hopper han bare ned fra sofaen og kommer bort til meg igjen. Hurra for en katt som er mammadalt også da.

 

Sent innlegg, har slitt en stund med bildeopplastningen, men er tydeligvis umulig akkurat nå..! 




I gårkveld var jeg og Sebastian på besøk hos tanta mi. Der vi en hel gjeng som koste oss med ost og kjeks, og senere spilte spill! I min familie elsker vi å spille spill, for det meste brettspill. Og vi kommer stadig med nye spill som vi prøver ut. Denne gangen hadde tanta mi fått et som heter "Ubongo" til jul, og det måtte såklart testes ut.




Jeg er sykt kresen på ost, men denne gangen testet jeg faktisk ut 3 nye sorter med ost! Jeg er stolt av meg selv. Selv om det bare var den ene som fallt i smak hos meg. Jeg tror jeg holder meg til kremost en stund til.






Litt bilder av spillet "Ubongo".

Jeg fant fort ut at jeg er ganske god til dette spillet, så dette har blitt en av mine favoritter i haugen av spill! Men jeg må si at det er et ganske stressende spill siden man må virkelig må bruke hjernen og tenke samtidig som det går på tid. Så det er ikke et spill man kan holde på med hele kvelden. 

Liker dere å spille brettspill? 




HJEMME
Det hele startet med at slimproppen gikk på søndag den 11 desember. På kvelden/natta så kjente jeg små sammentrekninger og trodde kanskje noe var på gang, det var ubehagelig og jeg lå og vred meg i sengen og hadde litt småvondt i magen gansk lenge. Siste gangen jeg så på klokken var den rundt 2 på natten. 

Morgenen etter stod jeg opp før klokken 8, siden jeg skulle på overtidskontroll på sykehuset 08.45, så det ble ganske lite søvn på meg den natten. På overtidskontrollen hadde jeg 1 cm åpning, jeg tok ctg og slikt, da målte maskinen små rier. Jeg kjente godt sammentrekningene som kom jevnt samtidig som tallet på maskinen steg og skjemaet som kom ut viste "fjell" regelmessig.

Etter at jeg kom hjem så prøvde jeg å bevege meg mye, jeg kjente sammentrekningene, men det var bare litt ubehagelig så jeg gjorde jo litt normale ting som klesvasken og rydding. Så kom mamma og var sammen med meg en stund, vi skulle egentlig gå oss en tur siden det å bevege seg kan få igang ting istedenfor at det kunne dabbe av. Men det regnet og var is ute så vi bestemte oss for å droppe turen. Ville jo ikke falle og slå meg.

Mamma dro hjem, og etter en stund kom min kjære hjem fra jobb så han var sammen med meg. Riene ble sterkere og det var ikke mulig å ikke bry seg om de til slutt. Siden folk sier det hjelper å dusje så tok jeg meg en lang dusj. Det hjalp litt, men det å stå under riene var ikke noe særlig. 

i hall 8 tiden kom riene med 3-4 minutters mellomrom og de varte i ca 30-40sekunder. Vi ringte sykehuset og de sa vi skulle ta oss en tur. Det tar ca 10-15 minutter å kjøre til sykehuset, så vi har ikke lang vei dit. 


 PÅ SYKEHUSET
Da vi kom dit fikk vi komme inn på et rom som kalles "for føde" rommet. De sjekket åpningen min og jeg ble utrolig skuffet da det var 1 kanskje 2 cm bare. Jeg fikk velge om jeg ville reise hjem eller om jeg ville bli på sykehuset over natten, jeg valgte å bli på sykehuset. Det var ganske rolig der, faktisk bare oss som var der da, så det var ingen problem at vi fikk bli der.

Jeg prøvde å legge meg ned i sengen, men det var lite hjelp i. Jeg klarte ikke å slappe av og det ble som "panikkannfall" hver gang jeg fikk rie. Jeg fikk pusteproblemer og klarte ikke slappe av, strammet hele kroppen og gjorde vell panikkbevegelser, det ble ikke bedre med at jeg viste jeg hadde bare 1-2 cm åpning og hadde lenge igjen. Jeg fikk meg en sånn varm rispose som jeg skulle legge der jeg kjente riene tok, men den hjalp lite. Jeg synest den var for varm, så jeg ble klam og bare lå og vred meg videre. 

Jeg fant ut at kanskje det hjalp å sitte litt istedenfor å ligge, så jeg stjal da en meget god stressless som stod på rommet, den var vell egentlig for min kjære, men den ble min redning for noen timer fremover. Jeg fikk meg en sovedose med piller som skulle få meg gjennom natten, det hjalp ikke så veldig mye følte jeg, men den stolen var virkelig god å sitte i. Jeg fant meg en stilling som føltes mere behagelig og jeg ble sittende i den stolen hele natten. Til slutt var jeg så trøtt at jeg tror jeg dubbet såvidt av mellom riene. Jeg så hallveis på tv, men fikk ikke med meg så mye. Min kjære lå i senga ved siden av meg å sov godt. gjett om jeg var missunnelig på han.

i 6-7 tiden på morgenen så kom de og skulle sjekke åpningen, etter det jeg husker var det 2-3 cm åpning. Jeg ble utrolig skuffet, særlig etter natten jeg hadde hatt. Det var jo nesten ingen fremgang etter 10 timer med smerter!

Jeg var utslitt, nå hadde jeg ikke sovet på over et døgn, og følte nesten en trang til å bare gi opp, noe som såklart ikke gikk. Jordmoren spurte om jeg hadde fått i meg mat, noe jeg ikke hadde gjort på veldig lenge. Jeg hadde bare fått i meg litt vann innimellom. Hun kom med yoghurt, skiver og juice til meg. Yoghurten spiste jeg ca halve av, jeg hadde lite matlyst så jeg tok meg faktisk bare en bit av skiven. Juicen fikk jeg jo ned etter en stund også.

Jeg ble sittende i noen timer til, og i 10 tiden ble jeg sjekket igjen, da hadde jeg 3 cm. Jeg fikk tilbudet om å dusje, noe jeg ikke sa nei til. Jeg satt en god stund i dusjen, husker ikke helt hvor lenge men kanskje en time.

Jeg fikk meg akupunktur også, en nål i hver hånd og fot, og en midt i panna. Dette skulle jeg sitte med i en halvtime, noe som var den lengste halvtimen jeg har opplevd tror jeg. Min kjære sov ganske godt, jeg fikk ikke til å vekke han, siden han ikke våknet av at jeg snakket til han. Jeg kunne jo ikke bevege meg for jeg hadde nålene i meg. Og når man må konsentrere seg og puste godt gjennom riene så blir man ganske tørr i munnen. Jeg satt jo der i den halvtimen og var helt tørr i munnen, og ved siden av meg stod det et glass med vann og ett med juice. Tortur!

De kom og tok bort nålene, untatt den i pannen. Den var ikke i veien eller noe så den kunne bare vere der. Vi tok ny ctg målinger som jeg satt med en stund. De ville få i meg mere mat, det var lunsjtid så min kjære hentet meg en skive med eggerøre og litt drikke. Jeg skulle sjekke åpningen etter at jeg hadde fått i meg maten. Jeg brukte faktisk en time på å få i meg en eneste skive. Noe som er helt utrolig, men jeg gjorde mitt beste for å spise.

AKTIV FØDSEL
Klokken 13.00 sjekket de åpningen min igjen, og da hadde jeg 4 cm. Fra 4 cm blir man regnet som aktiv fødsel så jeg ble flyttet inn til den ene fødestuen. Jeg ville gjerne ha med meg stresslessen fra forføderommet siden den var god hjelp for meg. Stolene inne på fødestuen var ikke like gode, langt ifra desverre.

Jeg lå i badekar fra jeg kom inn på fødestuen 13.00 til klokken 14.30, altså en og en halv time. Å ligge i badekaret var deilig, og det var litt smertelindring i det. Jeg var så trøtt og sliten at jeg faktisk duppet av i badekaret, la hodet bakover på kanten og fallt bort i noen sekunder om gangen. Men med en gang riene meldte sin ankomst var jeg godt tilbake i våken tilstand.

Etter badekaret ble jeg sjekket enda en gang, jeg inbiller meg de tok ny ctg av meg, men husker ikke ordentlig. Men husker at jeg ble voldsomt skuffet da det bare var 4,5 cm åpning. Følte dette kom til å ta en evighet!

Jeg måtte bare fortsette å vente, puste meg gjennom riene og håpe på at ting skulle gå fortere. Noe det ikke gjorde akkurat. Min kjære ville få skiftet på seg til noen andre klær, så mamma kom faktisk opp på fødeavdelingen en liten stund, hun skulle vere der sammen med meg når min kjære dro en rask tur hjem og fikk skiftet på seg og slikt. I løpet av den tiden hun var der ble riene værre, jeg klarte ikke lenger å bare puste meg gjennom dem, men jeg begynte å "små hyl" eller ihvertfall lyd. Riene mine tok forresten overalt, korsryggen, sidene og fremme. Altså helt rundt der nede, så det kjentes ut som at overkroppen ble revet fra føttene mine, og nå når klokken nermet seg 16.00 var riene utrolig vonde.

Det var middag på sykehuset og mamma matet meg med kjøttkake, poteter og grønnsaker mellom riene mine. Men jeg fikk ikke i meg mere enn 1-2 biter mellom riene. Men jeg trengte å få i meg noe annet enn litt vann nå og da. Jeg hadde jo ingen krefter igjen.

Klokken 16.15 sjekket de åpningen min igjen, og den var 5 cm. Det gikk så sakte fremover at jeg bestemte meg for at jeg ville ha epidural. Hadde det vert 8-9 cm hadde jeg prøvd å holde ut, men når det gikk så treigt så bestemte jeg meg for at jeg ville ikke pine meg selv lenger bare for å holde ut i et par timer for så å ta epiduralen.

Jordmoren var enig med meg og ringte til han som skulle sette epiduralen. Han skulle komme så fort han klarte, og fort kom han! Det gikk under en halvtime fra hun ringte til han kom inn gjennom døren. Først satte han lokalbedøvelse i ryggen min, noe som tok bort smertene i ryggen når den neste rien kom. Og jeg klarte å puste meg gjennom rien uten at det var så vondt at jeg måtte "lage lyd" . Så satte han spiduralen, noe som var vondt og ekkelt og ja, klarer ikke å forklare følelsen men det var ikke godt!

Jordmoren satte forresten drypp på meg mens vi ventet på at legen som skulle sette epidural skulle komme. 

Rette etter at epiduralen var satt kjente jeg at jeg kunne slappe av, riene kom men de føltes svakere og svakere. For første gang siden kvelden før la jeg meg ned i en seng og kunne slappe av. Føttene mine hadde jeg ikke følelse i omtrent. Jeg kjente virkelig at epiduralen virket. Deretter ga mamma meg mere mat slik at jeg fikk i meg noe mere energi. Deretter sovnet jeg. Det var så utrolig hærlig, jeg følte at jeg var i himmelen, rett og slett. 

Jordmoren lot meg sove i en times tid før hun kom å målte blodtrykket og åpningen min igjen. På den tiden hadde riene dabbet helt av. Jeg hadde hatt på meg ctg og slikt da jeg sov. Lillegutt hadde det fint men riene var borte.

18.15 sjekket hun åpningen min, og den var fortsatt bare 5 cm. Jeg så på klokken og tenkte at dette kom ikke til å vere ferdig før langt på natten, kanskje på morgenen neste dag til og med. Men det gjorde meg ingenting etter at jeg fikk epiduralen, jeg nøt hvert sekund hvor jeg slapp smerter og kunne ligge rett ut og slappe av. 

Siden jeg ikke hadde hatt fremgang bestemte jordmoren min for å ta vannet mitt, så hun tok det rett etter hun hadde sjekket åpningen min 18.15.. Det var en merkelig følelse når hun tok vannet.

19.15 sjekket hun åpningen min igjen. Fortsatt 5 cm og ingen fremgang. Skuffet nok en gang!  Da satte hun meg på ristimulerende medisin gjennom drypp slik at jeg skulle få rier igjen. Noe som virket, ganske bra.

19.45 kom hun tilbake for å sjekke åpningen igjen. Da hun sjekket satte hun opp et forskrekket ansikt og sa at der var 8 cm åpning! På an halvtime hadde jeg åpnet meg 3 cm! Dette var den første gode nyheten på lenge, og jeg ble utrolig glad. Endelig gikk noe min vei! Hun hadde virkelig ikke trodd dette sa hun, men det var jo fantastisk. 

Jeg kjente fortsatt ingenting, lå og slappet av og pratet. Jordmoren satte ned epiduralen litt og jeg begynte å kjenne riene, men fortsatt ingen smerter. 

20.15 kom jordmoren inn igjen for å sjekke åpningen. Hun ble nok en gang forskrekket og smilte stort. Jeg hadde full åpning! Altså 10 cm. På en time hadde jeg åpnet meg 5 cm, noe ingen hadde trodd. Men slik var det. Jeg lå der og viste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Jordmoren skrudde epiduralen veldig mye mere ned, nesten av. Og så satte hun mere opp dryppet. Jeg måtte jo få tilbake litt følelse og kjenne når jeg skulle presse.

Jeg begynte å kjenne at det presset, men det var så svakt at jeg bare ventet på sterkere rier. Og det måtte jeg vente en liten stund på. Det ble jo sterkere og sterkere, men det var ikke før 21.30 jeg var i aktiv trykking som de kaller det.
 
(Avslappet og glad, full åpning og venter på at jeg skal begynne å kjenne noe pressrier)

22.05 var lillegutt ute, altså jeg brukte 35 minutter på pressingen, noe som var ganske greit.  Pressingen var vondt, veldig vondt! Jeg husker noe om at jeg hylte at jeg ikke ville mere, og det hjelper ikke at en som står ved siden av uten smerter sier "joda, du er snart ferdig" Men jeg klarte jo mere, for når pressrien kommer så må man bare presse, det er bare slik det er. Så ut kom han, uansett hvor mye jeg ville gi meg mellom pressriene.

Jeg kan også fortelle at da jeg hadde pressrier så var jeg helt avslappet i overkroppen. Man får jo alltid høre at man skal ikke holde jentene i hånden for det er vondt osv.. Men min kjære satt og sa "du kan knipe mej i handa altso"
Av en eller annen grunn ble all energien og kreftene samlet der nede hvor pressingen foregikk, resten av kroppen min var helt slapp og rolig. Det var ikke mye grimasjer på meg heller vist nok. 

Et prakteksemplar av førstegangsfødende fikk jeg høre, gjorde som jordmødrene sa hele tiden.
Jeg måtte sy 2 sting, men det var "fint" revnet eller noe så det var null problem.

Dette ble skrevet litt detaljert, jeg kunne nok godt ha utelukket en del ting, men jeg skrev det slik for å kunne se tilbake på det selv og huske det. Mye er allerede uklart og glemt.




I kveld er det bare jeg som er hjemme, ikke akkurat noe jeg liker siden det skal vere litt storm i kveld også. Men siden det er 2.juledag så er det drikking her og der så da måtte jo bare min kjære ut. Veldig gøy for min del. 

Men etter at lillegullet fikk kveldsmaten sin nå for en liten stund siden så lette jeg frem noe jeg kunne kose meg med i kveld! Nemmelig en julegave som jeg fikk av kjære Chanett!

Siden jeg ikke orker å vekke lillegutt ved å bære han i seng når jeg skal legge meg straks, så la jeg han på rommet og testet ut gaven vi fikk med kompisene til min kjære da han ble født!


Det er både kamera som virker godt i mørke, lyd såklart, 3 forskjellige nattasanger som jeg kan spille av..
Er superfornøyd med denne babycallen! Vet den er dyr, så takker kompisgjengen til min kjære.

Jeg har pompet melk som jeg kan gi til han om han våkner i natt ellers så blir den servert når han våkner i 7-8 tiden i morgen tidlig. Så jeg har ikke dårlig samvittighet for å ta meg et glass vin!

Forresten var det merkelig med vin igjen. Det er jo tross alt en god stund siden jeg i det hele tatt luktet på det. 
 




I går kveld dro jeg og Sebastian en tur til bestemoren min. Vi hadde planer om å spille spill å kose oss! Noe vi også gjorde, men det ble mye fokus på alt Dagmar herjet med ute. Her på sunnmøre tror jeg Dagmar herjet kraftigest, både velting av trær og trampoliner. En campingvpgn ble sjøsatt av Dagmar og en bensinpumpe veltet også. Ting fløy overalt, utrolig høye bølger og mye MYE vind..

Vi holdt oss hjemme med bestemoren min til klokken var godt over midnatt. Da løyet det litt og vi dro hjem.

Hjemme var det ikke strøm, trampolinen hadde kjæresten min stroppet fast etter at den prøvde å stikke av. Døren fra altanen og ned på marken er bortevekk, det er også markisen vår. Min kjære var også oppe på taket og festet takplater som begynte å løsne i går kveld..

Fysj for et vær!




Vi måtte jo pynte lillegullet vårt til jul!

Han hadde også finsko som vi hadde på han og tok noen bilder! Skoene var jo alt for store, men han var søt daa :-) har flere bilder, men de må inn på dataen først!




I dag har jeg blitt 100% ferdig med de julegavene som skulle vere klare før jul og slikt. Er ganske fornøyd med at jeg endelig klarte å bli ferdig, selv om det har vert et slit. Merker formen er dårlig og jeg skulle nok hatt noen dager til på sofaen før jeg begynte å fikse julegaver. Men når julen er så nærme så måtte jeg jo bare bite tenna sammen og heller ta masse pauser innimellom.

Nå har jeg badet Sebastian Nicolai helt alene faktisk, det var ikke skummelt i det hele tatt, og gutten min er nå ren, blid og klar for julaften i morgen. Han liker godt å bade, ikke en eneste sur grimasje! Bare stirret opp og sparket med beina i vannet. Hærlige gutten min altså.

Det blir sikkert ikke blogging i morgen, vi har planer hele dagen faktisk. Spise grøt med svigermoren min tidlig på dag, og så hjem å fikse oss til kvelden for å dra videre til der vi skal spise julemiddag og åpne pakker. Og der blir vi nok hele kvelden. Men skal ta masse bilder, så kommer nok til å legge ut en del her.

Ellers så måtte jeg bare teste ut denne her i dag!

God å ha slik at jeg kanskje får tatt meg et glass vin i jula. :)
 

Så vil jeg ønske alle en riktig god jul!




Lille Sebastian Nicolai er blitt en ordentlig mammadalt, ikke rart når det er jeg som er hjemme og passer han hele tiden. Men det vises veldig godt at han er glad i mammaen sin ihvertfall! Det kan vere så enkelt som at han gråter når pappaØystein holder han, og med en gang jeg får han blir han rolig. 

Eller som i ste. Jeg la han i sprinkelsengen med åpen dør slik at han kunne sovne og jeg kunne få brettet klær og hengt opp noen nyvaskede klær. Men etter kort tid brast han ut i gråt. Det eneste som skulle til var at jeg kom inn i rommet og bøyde meg over sengen hans. Med en gang han så ansiktet mitt ble han helt rolig og bare så på meg. Og når jeg gikk ut av rommet igjen begynte han å gråte igjen. Jeg prøvde da å bare snakke veldig høyt fra gangen slik at han hørte stemmen min, og det funket.. Det ble stilt! 

Nå har jeg sunget litt nattasang til han, og han sover søtt i sengen sin. Lillegullet mitt <3

Jeg tror det blir bedre når pappaØystein er litt mere hjemme slik at Sebastian kan bli bedre kjent med han. Nå er jo han ute og brøyter hele dagene, og når han er hjemme sover han nesten hele tiden. Litt kos innimellom blir det jo, men ikke helt nok synest jeg. 

Nå skal jeg fylle ut litt i juleboken før jeg legger meg å sover. Må benytte sjansen til å sove når jeg har fått lillegullet til å sove.

Jeg er veldig dårlig med bilder nå for tiden, men sitter for det meste hjemme og slapper av forran tv'en.. Sebastian sover hele tiden så det blir omtrent de samme bildene av at han sover hver gang..

er det noe dere vil jeg skal ta bilde av og vise ? Og om dere har forslag til noe annet enn personlige blogginnlegg så skriv det gjerne på en kommentar! :) 




Det er hærlig å vite at det jeg gir lillegullet av mat er rikesli og han går flott opp i vekt! Nå veier han hele 3620! Store lillegutten min <3

Det var mamma som kjørte meg til helsestasjonen, siden Øystein var så trøtt etter å ha vert jo på jobb hele natten. Etter veiingen av lillegutt dro vi en tur på kjøpesenteret i Ørsta. Egentlig skulle jeg jo rett hjem så hadde ikke med vogn eller noe, derfor ble det til at jeg bærte han i armene mine hele tiden. Vi fikk handlet litt forskjellig sånn at jeg ble ferdig med de julegavene jeg manglet. Nesten ihvertfall..

Nå har vi sovet en liten stund faktisk, koset oss og slappet av max. 

Nå skal vi rydde bittelitt slik at her ser litt bedre ut, det er jo ikke det værste rotet her, men det er greit å få ryddet det lille som er før det blir værre.

Jeg kjenner ihvertfall at jeg ikke er i toppform etter fødselen. For å gå rundt på et senter en stund uten å sitte var veldig slitsomt, på slutten trodde jeg at jeg kom til å knekke sammen eller noe. Men jeg fant meg til slutt en benk som jeg fikk hvile litt på. Så kom vi oss ut i bilen og dro hjem.

 




I går kveld før vi skulle legge oss følte jeg virkelig for å ta meg en dusj, men det var jo litt vanskelig siden det bare var jeg som var hjemme med Sebastian. Men smart som jeg er tok jeg rett og slett den største dyna hans, som er i sprinkelsengen og la den ned i badebaljen, så la jeg sebastian oppå der igjen og et fleeceteppe over han igjen. Dermed lå han på badet og så seg rundt og var våken og rolig slik at jeg både hadde kontroll på han og jeg fikk dusjet meg skikkelig. 

Etter det ga jeg han litt mat før det var sengetid, klokken var da rundt halv 1 på natta. Jeg la meg ned og ventet, og etter litt makking så sovnet vi begge to i hver vår seng. Klokken var faktisk 7 før lillegutt begynte å makke å ville ha seg et bleieskift å litt mat. Hærlig!

Etter bleieskiftet og maten så sovnet begge to i dobbeltsenga, der sov vi til klokken var rundt halv 11, da kom pappa Øystein hjem og vekte oss.

Nå skal vi straks en tur på helsestasjonen å veie lillegullet, på lørdag var vekten 3370g. Tipper han har kommet over fødselsvekten igjen som var 3450g.







Siden det var første gangen jeg skulle bade lillegullet så ville jeg ikke gjøre det helt alene. Kjæresten var ute og brøytet så det var ikke noe hjelp fra han og få. Da ringte jeg mamma og spurte om hun ville komme å hjelpe meg, det ville hun veldig gjerne gjøre. Det gikk en liten stund før hun kom, og slik fant hun meg og lillegull på sofaen.

Begge sov kjempegodt. Koos <3

Så var det badetid for lillegull, litt skummelt å holde han nedi der, men gikk kjempefint.Lillegullet ble ren og fornøyd! Nå var han ihvertfall klar for fotografering senere på dagen!

På fotografen så tok vi flere forskjellige bilder. Jeg må si det er ikke enkelt å ta bilder av en så liten baby. Men tror vi fikk noen bra bilder! Når vi kom ble det snakket om at det ble sikkert en del sovebilder, siden de små ofte sover uansett. Men med en gang lillegutt ble tatt opp av vognen så ble han lys våken, og det var ikke snakk om å sove. Han var lys våken gjennom hele fotograferingen, sprellet og styrte på. Ett par pauser måtte vi og ha slik at han fikk seg mat. Trodde kanskje han kom til å sovne etter måltidet, men det var ikke snakk om.

Han tisset forresten flere ganger når vi tok bilder, heldigvis tok fotografen det veldig fint. Skal man ha nakenbilder må man jo regne med slikt. Gleder meg til å få se bildene!




Nå skal lillegutt få sitt første bad her hjemme, blir spennende å se om han liker å bade like godt her hjemme som han gjor på sykehuset, men satser på en liten blid badegutt!

Bestemte meg for å bade han i dag siden han skal på fotograf om noen timer å bli tatt bilde av. Det er jo viktig med nyfødt fotografering av lillegullet vårt! Han er jo over en uke gammel nå, så det er virkelig på tide, etter min mening.




Veninna mi Ronja kom på besøk i dag, og da hadde hun med seg champagne som vi skulle feire med!





Magen har begynt å forsvinne, og jeg gleder meg til å komme tilbake i min gamle form! Har ikke gått på vekten ennå, så aner ikke hvordan jeg ligger ann. Men det er deilig at den ekstra magen forsvinner mere for hver eneste dag som går!




i natt sov gutten min bra, jeg fikk han til å sovne i halv 1 tiden og han sov til klokken var 3, fikk seg mat og sov fra 4 til 8!! Det var hærlig å få sove litt ekstra.

I dag kommer russegjengen min en tur, både på babybesøk og for å  ha et lite russemøte. Finne ut hva vi skal gjøre videre og slikt, noe som er viktig. Vi bør begynne å få på plass sponsorer og bilen må vi få gjort noe mere på.


Fine russevanen vår! Er egentlig synd å lakke den rød, siden den er utrolig fin i lakken slik som den er.

Senere kommer storebroren min på besøk for å treffe lillegullet vårt. Han har vert på sjøen og kom ikke hjem før i går, så han har ikke fått hilst på Sebastian Nicolai ennå. Han er jo onkel og skal vere fadder så nå er det på tide å møte lillegullet.

Ellers så er Sebastian Nicolai allerede EN UKE GAMMEL. Jeg føler tiden har gått så utrolig fort, alt for fort etter min mening. Kan noen gjøre slik at tiden går saktere? 


Gutten min som nå er 1 uke gammel! <3 Sover søtt i vuggen sin!


Bare minutter gammel <3 

 

Jeg har også kjøpt inn alt jeg trenger for å lage COLA KJEKS. Det er supergode julekaker som jeg bare MÅ lage litt av. Bilder og oppskrift blir lagt ut på bloggen senere i dag.




Tidligere var vi og handlet, og jeg fikk testet ut vognen, eller ihvertfall understellet på den! Vi brukte adapter og festet bilstolen på understellet av vognen, noe som funket kjempebra og var utrolig enkelt.

Sebastian Nicolai var eksemplarisk hele turen, både i bil og på butikken. Sov og koste seg, gode gutten min <3

Fikk forresten en pakke fra Oriflame i dag, den inneholdt en del som noen andre har bestilt som julegaver osv, men også noen få ting som jeg skal ha selv.  Skal vise dere de tingene jeg skal beholde selv!

 Nå har jeg skrevet i juleboken for hver dag, helt fra den 13.12.11 og til i dag, ble en del dager å skrive, derfor er det utrolig greit med blogg sånn at man ser hva man har gjort til en hver tid. 

Klokken er ganske mye, og Sebastian Nicolai er våken, så jeg skal prøve å gi han mat og håper han sovner, slik at jeg får sove en stund selv! Satser på jeg slipper å vere våken til langt ut på natta før jeg får sove. Merker det sliter veldig mye på meg.


<3




Hadde en liten søtnos som ikke ville sove i natt, eller han skulle bare ha mat og mat og mat.. Og så sovnet han tusen ganger, men med en gang jeg da la han fra meg for å få sove selv, da våknet han og ville ikke ligge i senga å sove, men ville bare ha mere mat. Men det varte ikke lenge før han sovnet ved matfatet hver gang jeg la han til.

Endte med at jeg og han sovnet sammen i dobbeltsenga i 2-3 tida tror jeg. Og klokken 5 var han klar for en ny runde med mat. Jeg kan si jeg var meget trøtt da jeg satte meg ned i stua og ga han mat igjen, etter bare 2-3 timer med søvn.

Heldigvis så kom min kjære hjem når klokken var rundt 6. Jeg ga lillegullet mat en siste gang, så ga jeg han til min kjære så jeg fikk slappe av. Sovnet ganske fort på sofaen og sov faktisk helt til hall 11! Og det gjorde lillegutt i vuggen sin også. Ganske hærlig, selv om sofaen ikke er verdens beste å sove på.

Jeg fikk forresten melding på mobilen min om at pakken min fra Oriflame har kommet! JIPPII :)
Vi skal dra og hente den, så er vi nødt til å handle litt, så tenkte å teste ut adapteret til vognen og bilsetet. Første gang vi skal ut og reise med lillegutt, annet enn til sykehuset så jeg er jo litt spent.. Tenker på at hvis han begynner å gråte midt inne på butikken og vil ha mat, hva skal jeg gjøre da, og slike ting..


Godt med litt pappakos når man er god og mett!









I formiddag fikk vi koselig besøk av søsteren til Øystein og de to sjønna barna hennes. Ble skikkelig forskrekket da hun kom bærende med denne flotte kaken til oss! Jeg hadde aldri hørt om bleiekake før, så lurte på hva det var for noe først.   

Kaken er fyllt med bleier fra str. 1 til str. 3
Og innimellom bleiene er det masse små overaskelser og gaver!

Tusen takk Janita, kaken var utrolig kul!

 

Har du fått en bleiekake før? 




Er ikke hverdagskost for meg å faktisk sitte her før klokken er 7 om morgenen. Jeg har allerede hengt opp klær og satt på en ny maskin med klær! Lillegullet var oppe litt før klokken seks, han ligger nå god og mett i vuggen sin og sover igjen. 

Jeg har faktisk allerede spist frokost også.

Lurer på om jeg skal sove litt mere før jeg fortsetter på dagen. Kommer til å vere utslitt utrolig tidlig om jeg ikke sover litt nå, det er jeg sikker på! Og er jeg for trøtt blir humøret desverre deretter.

 

 Senere skal jeg vise dere en utrolig kul gave jeg fikk i går!




Når jeg lå på sykehuset så ble jo rommet vårt fyllt opp av flotte blomster!!
Tenkte jeg skulle vise dere blomstrene vi fikk, og gi en takk til de som sendte dem! 


Fra Casandra, en av mine beste veninner!<3 Kjempenydelig blomster med kronepotte og "It's a boy" band!


Fra Sjefen(med familie) til Øystein! Nydelig!


Fra Ronja, min bestevenn. Regner med du laget den selv! Flott altså :)


Fra Pappaen min og Lillebroren min! Nydelig<3

Fra Moren til Øystein, og typen hennes! Utrolig søt bilkrukke!


Og så har vi denne siste, den er til meg fra min kjære Øystein! Elsker deg gutten min :*

 

TUSEN TAKK for alle de fine blomstrene! Og ikke minst gavene vi har fått! Dere er supre alle sammen <3




Da har vi kommet hjem fra en tur på sykehuset, og så har jeg fått handlet inn til hjemmelaget pizza.
(takk til tante som kjørte meg på butikken så jeg fikk handle! )

Noe jeg ikke har nevnt i noen innlegg før nå er at lillegutten vår hadde/har gulsott. Jeg er Rhesus negativ, og det er ganske vanlig at ungene til folk med det har gulsott. Det kom veldig tidlig, og i løpet av første dagen vår ble han lagt i lysmaskin. Han måtte ligge i lys i 24 timer. Dette var jo ikke noe gøy for oss, men alt for at gutten vår skulle få det bra!

Han lå da med superheltmaske på i sengen sin og med et teppe som lyste rundt seg! 

Jeg tok han ut når han skulle skiftes på og ammes, så da slapp han masken en liten stund! Men ellers måtte alt vere på. Masken er forresten for at han ikke skal ta skade på øynene av lyset.

Verdiene gikk ned og han fikk komme ut av lysmaskinen. Stakkaren måtte jo ta flere blodprøver for og se hvordan det lå ann med verdiene. Om det kom over grensen så måtte han jo ligge i lysmaskinen enda lenger. Og da måtte jo vi ha vært på sykehuset i et døgn til. Heldigvis var verdiene godt under grensen så vi fikk dra hjem igjen. Men de ville ha oss inn til en sjekk i dag, noe som gikk flott! Verdiene var under grensen ennå, så gutten min har det fint!

Det eneste vi må passe på er at han får godt med lys, altså vuggen står med vinduet slik at han får godt med sollys. Og så er det max 3 timer mellom hvert måltid. Må få han opp i vekt og slik sånn han kvikner litt mere til. 

Babyer med gulsott blir ofte veldig sløve og har en tendens til å ikke spise så mye, da de sovner når de har spist litt og slik. gutten min er litt slapp, men han spiser godt og hadde lagt på seg når vi veide han i dag! 

Nå skal jeg lage en hjemmelaget pizza som skal serveres på en fest som russegjengen min arrangerer. Skulle gjerne vært på festen selv, men så fikk jo jeg lillegullet mitt så blir såklart hjemme med han! <3

Koser seg med mammaen sin <3

 




Nå er vi kommet hjem igjen. Den første bilturen til lillegutt gikk kjempefint, han sov hele veien! :)
Tenkte på flere forskjellige innlegg som skal inn her. For eksempel bilde av alle de flotte blomsterne og bukettene vi har fått! Så skal fødselshistorien også komme etterhvert. (om dere vil lese den da?). Ellers har jeg også en annen liten ting som jeg skal lage et innlegg om! Og så kommer det vell innlegg om hvordan vi har det nå og hverdagen vår!

Nå ligger lillegullet vårt god og mett i voggen sin og sover. Helt utrolig nydelig, blir aldri lei av å se på han <3 




Pappakos er viktig<3

Sover søtt i sengen sin på sykehuset <3


<3


 Og jeg som skulle ha med bamsedressen i str. 62....
Var jo ALT for stort med str. 56 jo! Lille gutten min <3 




I morgen er det tid for hjemreise, skal bli godt å komme hjem! Men må si det er deilig å kunne dra i en snor når man trenger hjelp så kommer de løpende :-)

Lillegutt spiser og sover og koser! Verdens snilleste prins!

Alt står bra til med han, tipp topp stand etter sjekker og slik :-)

Er ikke særlig bra oppdatering nå, litt rotete og slik! Men blogger fra mobilen.. Skal bli et skikkelig innlegg når jeg kommer hjem!!

Koser oss max <3




Tror nok jeg var litt sliten og sånn i går! Var 22.04 han kom og ikke 10.04 hihi :-) så ble en kveldsbebis!
Han skal hete Sebastian Nicolai <3

Han er en ordentlig kosegutt, og sover som bare det! Akkurat som pappaen sin, som han ligner kjempemye på!

Har så utrolig dårli mobilkamera, så har ingen bra bilder, bruker speilrefleksen da, så når jeg kommer hjem blir det bilder av gullet!

Fødselshistorien kommer sikkert en gang etter jeg har kommet hjem, må se om jeg husker alt ordentlig da! Kan si det gikk fra grusomt til drømmefødsel! <3

Nå skal jeg kose videre med gullene mine og nyte hvert sekund!




Til verdens nydeligste lille prins! Han kom til verden 13.12.11 kl. 10.04! 3450gram og 50 cm lang! Perfekt <3




Just so u know! Det å nyse midt i en vond rie er absolutt mega ubehagelig og ikke minst vondt!

Sitter her med smerter som kommer og går, prøver og måle tiden på både smertene og hvor lang tid det er mellom dem.  Har kommet frem til rundt 4 minutter mellom smertene og at de varer rundt ett minutt. Altså ganske tette smerter!

Føler ikke smertene er sterke nok til å ringe til sykehuset, så jeg tror jeg velger å vente en stund til før jeg ringer inn. Men det er veldig vondt, og jeg vet ikke hvor mye lenger jeg orker å sitte hjemme uten å dra å sjekke om det skjer noe eller om jeg bare blir lurt!

Min kjære er utslitt etter jobb, han ligger for øyeblikket å sover på sofaen. Tror han skal få sove en god stund til, slik at han ihvertfall har fått seg litt søvn om vi skal til sykehuset senere.

Jeg håper virkelig at dette er ordentlig og at jeg nå bare må holde ut i noen timer før lillegullet kommer til verden! Det blir vell en liten nattbebis eller morgenbebis..!

Vet ikke helt hva slags bilde jeg liksom skal legge ut, har ikke lyst å ta noe bilde av meg selv for øyeblikket. Så dette blir et bildeløst innlegg, desverre, beklager!

Nå tror jeg at jeg skal prøve meg på dusjen om den virker litt lindrende på smertene. 




I dag var jeg på min andre overtidskontroll på sykehuset.

I går kveld hadde jeg mensensmerter og smerter i korsryggen. Jeg kom meg ikke til sengs før klokken var rundt 2 om natten, noe som ikke var så smart siden jeg skulle på sylehuset til 08.45 i dag tidlig. Jeg våknet flere ganger i løpet av natten og hadde litt vondt, inn og ut av søvn så føler meg ikke særlig opplagt. Den siste gangen jeg våknet, så måtte jeg en tur på do. Kjempetrøtt så dro jeg av meg dyna, og før jeg kom meg ut av sengen ringte alarmen på mobilen min. På tide å stå opp! 

Da jeg kom dit tok jeg ny ctg + jeg fikk en annen dings på magen som målte rier. Spesielt siden jeg fortalte henne at jeg hadde hatt disse smertene, og at de kom igjen og igjen. Så undersøkte jordmoren meg, og jeg hadde modnet mye mere siden fredag. 

Etter hun hadde undersøkt meg økte riene, og slik har de fortsatt en stund, og holder fortsatt på. Det er overkommelig, men slitsomt i lengden. Jeg håper smerten øker og blir værre, og krysser fingrene for at det ikke dabber av..!


Meg på sykehuset, ser ut som en ordentlig bolle i ansiktet!  Superglad bildet er uklart. Mobilkamera<3




Målerne jeg hadde på magen min, en for hjerterytmen på lillegutt, og en som måler rier.


Maskinen som lot oss følge med på både hjerterytmen og riene. Gutten min lå på mellom 130-140, som regel rundt 135! Bare når han sparket og styrte på inne i magen gikk den opp til 150.

Riemålingen gav utslag, og jeg vet jeg har smårier! For hver gang det tallet økte opp til over 30 så hadde jeg smerter i korsryggen, og når tallet sank fint ned igjen kjente jeg hvor smertene forsvant.  

Målingen var super, og lillegutt har det flott inne i magen, men nå vil jeg at han skal komme ut altså! 

Sitter hjemme og prøver å slappe av  akkurat no, mamma kommer snart på besøk, og da skal vi gå oss en tur. Tror vi tar den faste runden som jeg har gått noen ganger nå, om jeg kommer meg gjennom den da! Haha.




Slenger inn en kjapp god morgen til alle som er oppe tidlig, håper dere får en flott dag!

Nå skal jeg dra til sykehuset om en liten stund på en ny overtidskontroll å sjekke at alt er bra. Har hatt en lang natt med lite søvn, menssmerter og mye smerter i korsryggen.. Skal tro hva det er for noe som skjer.. Det finner de ihvertfall ut på sykehuset når jeg kommer dit! 


Kommer du ut snart lille venn?<3





Skriver om mitt liv som ung mor til Sebastian Nicolai og forlovet med barnefar. Sammen har vi Rottweilervalpen Nelly, og katten vår Gråpus. Vi bor i vårt eget hus og er en flott liten familie på 5.



ARKIV

· Juni 2012 · Mai 2012 · April 2012 · Mars 2012 · Februar 2012 · Januar 2012 · Desember 2011 · November 2011 · Oktober 2011 · September 2011 · August 2011 · Juli 2011 · April 2011 · September 2010 · August 2010 · Juli 2010 · Mai 2010 · April 2010


KATEGORIER

· Blogg · Dyr · Foto · Graviditet · hverdag · Konkurranse · mat og og drikke · Musikk · Nelly · Oriflame · outfit · Scrapping · Sebastian Nicolai · Sminke · Trening · økonomi

LINKER

· blogg.no · Få din egen blogg!

hits